Beklager, fila er utlånt

Jonas Svartberg Arntzen

Alle snakker om eboka om dagen. Fra flere kanter, både i bokbransjen og innad i mitt miljø – bibliotekmiljøet – sies det at man både kan, og bør, fortsette den analoge forretningsmodellen over i den digitale utlånshverdagen. Min påstand er at hverken biblio­tekene, biblioteksbrukerne eller bokbransjen er tjent med en slik modell i lengden.

Liten rift i omslaget, ellers pen

Fredrik Drevon

i sin lederartikkel i Prosa 06/09 beskriver redaktør Kari­anne Bjellås Gilje hvordan bokhandlerkjedene forvandles til forutsigbare bestselgerpushere: «Det såkalte breddeabonnementet, der bokhandlene får tilsendt et førsteeksemplar av all ny skjønnlitteratur og sakprosa, velges nå av langt færre, 52 mot tidligere 116 bokhandler.» Redaktøren gjør rett i å kritisere denne utviklingen. Norsk bokhandel står i fare for å bli butikker leserne ikke føler behov for å oppsøke, fordi de ikke har noen grunn til å være nysgjerrig på tilbudet. De vet hva de får.

Om rett og det riktige

Sigrid Redse Johansen

I Erlend Leonhardsens artikkel ”Om rett og det riktige. Norge og nordmenn i krig” kritiserer han blant annet boken Jus og militærmakt. Noe av kritikken fordrer et nødtørftig svar, slik han poengterer at forfatteren ordlegger seg. Jeg benytter anledningen som medforfatter av boka til et hjertesukk.

Kindle og e-boka i den norske bokbransjen

Eirik Newth

Ti år etter at de første selskapene begynte å selge digitale tekster via nettet, står e-boka på terskelen til et kommersielt gjennombrudd i Norge. Foranledningen er lanseringen av den globale utgaven av leseplaten Kindle, som fikk ellers nøkterne Wall Street Journal til å ta fram de helt store ordene i en kommentar 17.10.09: «the Kindle 2 will become the first e-reader available globally. The only other events as important to the history of the book are the birth of print and the shift from the scroll to bound pages.»

Framtidens bibliotek

Hva gjør e-boka med norske bibliotek? Vil stadig mer digitalisering av innholdet i bibliotekene føre til mindre bruk av det fysisk biblioteket? Hva må skje om biblioteket skal fortsette å være et tilbud folk faktisk bruker? Kan bibliotekene lære noe av måten Litteraturhuset i Oslo drives? Eller har folkebibliotekene mer å lære av Idea Store i London?

Hva gjør romanen med historien?

”Skal romankunsten handla om navlelo og sår barndom, medan sakprosaen har copyright på den ytre verda?” spurte Kjartan Fløgstad i debatten om hans roman Grense Jakobselv.

I en artikkel i Prosa 05/09 utfordrer historieprofessor Erling Sandmo både sak- og skjønnlitterære forfattere: ”Har det politiske sakprosabegrepet fått sluke de viktige diskusjonene om selve tekstene og prosaen?” Men også: ”Fløgstad ville ikke diskutere hva romanen gjorde med det historiske stoffet. Han sa og skrev mye om romanens blanding av sannhet og løgn, dens ’realisme’. Men hva er det romanen snakker sant og lyver om?"

Lærebokkritikk i krise

Arnhild Skre

1990-talets gylne år for lærebokkritikken er forbi. Nå råkar finans- og mediekrisa sakprosaens stebarn. Likevel finst det vegar framover for den som tør.
    I skoleåret 2009–10, skal reformen Kunnskapsløftet fullførast. Sluttpuljen med nye læreverk blir nå send ut på marknaden og hamnar i ranslar og på skjermar. Men spår eg rett, er ikkje eit einaste eitt av dei kvalitetsvurdert i norsk dagspresse. Kritikken kunne vist at vi i dette samfunnet tek alvorleg kva tekster og læremedier forlaga byr barn og ungdom. Ei slik kritisk rolle ser ikkje norske medier seg lenger råd til å ha. Dermed tek dei eit langt steg tilbake.

Kan samfunnsvitenskapelige tekster innen kvinneforskningen erstattes av journalistisk saksprosa?

Kari Wærness

I Prosa 03/09 anmelder Hannah Helseth under overskriften En såkalt kvinnfolkjobb tre svært ulike bøker på en måte som er svært provoserende fra mitt perspektiv som samfunnsforsker.  To av bøkene (Anne Enger og Kristine Jullum 2009 Den lille forskjellen og Lotta Elstad 2009 En såkalt drittjobb) er sakprosabøker beregnet på et større publikum, mens den tredje boken (Karen Christensen  og Liv Syltevik (red) 2009 Kvinners arbeid er en antologi planlagt som lærebok på universitets- og høyskolenivå. Helseth vurderer alle disse bøkene ut fra de samme kriterier for kvalitet, hvorav det viktigste synes å være om de etter hennes vurdering er ”gode nok” til å fortjene et større publikum

Empati på pensum. Om narrativ sakprosa

Per Vaglum

Når gikk det opp for meg at jeg måtte begynne å skrive narrativ sakprosa – eller faginformert skjønnlitteratur, som den også kan kalles? Sammen med kolleger hadde jeg ferdigstilt en medisinsk lærebok, og jeg satt og leste gjennom det ferdige produktet. Ubehagelige spørsmål dukket opp: Hvor er det blitt av alle erfaringene du har hatt som lege? Hvor står det om alle utfordringene du har møtt og hvordan de kan håndteres? Hvor er lidelsen og håpløsheten? Jeg gikk til de tradisjonelle lærebøkene i min spesialitet, psykiatri. Den samme opplevelsen også der: Noe vesentlig manglet. Lærebøkene formidlet ikke noe om hva det vil si å få/ha en psykisk lidelse eller hvordan fasene i utviklingen av lidelsen foregår hos den enkelte pasient. Bøkene formidlet heller ikke den psykologiske prosessen som skjer i behandlingen av enkeltpasienter. Eller hvilken psykisk utfordring hver enkelt lidelse kan være for den syke, for pårørende eller for behandlerne. Jeg oppdaget at jeg kunne lese lærebokkapittelet om schizofreni uten å bli berørt av den enorme psykiske smerte som denne lidelsen påfører alle berørte. Og at jeg kunne lese om angst eller depresjon uten å kjenne empati. Språket var faktisk det samme som i læreboka om influensa. I enkelte lærebøker var det såkalte «kasuseksempler» eller «kliniske vignetter». Men de var aldri skrevet i et språk som berørte meg som leser – slik som noveller eller prosadikt kan gjøre det.

Debatt i Dagbladet

http://www.dagbladet.no/kultur/2009/01/12/561536.html
http://www.dagbladet.no/kultur/2009/01/12/561531.html
http://www.dagbladet.no/kultur/2009/01/13/561681.html
http://www.dagbladet.no/kultur/2009/01/20/562560.html
http://www.dagbladet.no/2009/01/20/kultur/debatt/herman_willis/4455520/
http://www.dagbladet.no/kultur/2009/01/26/563248.html

Debatt i Aftenposten

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/aamaas/article2885548.ece
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2923454.ece

Den sensasjonelle sakprosaen

Ivo de Figueiredo

2008 var året da sakprosaen utfordret skjønnlitteraturens posisjon i norsk litterær offentlighet. Betegnelsene «forfatter» og «litteratur» skal ikke lenger være ensbetydende med den skjønnlitterære sorten. Sakprosaen er allestedsnærværende, fra togtabellen til essayet, med et spenn fra det nyttige til det kulturelt betydningsfulle. Slik har vi slått oss for brystet, vi som har kjempet den gode sak i medier og på tallrike seminarer. Det er på tide å gjøre opp status. Er vi så gode som vi vil ha det til? Er norsk sakprosa der vi gjerne vil den skal være?

Fins det en sensasjonskontrakt mellom forlagene og mediene?

Espen Søbye

Selv om det ikke står direkte i den oppgitte problemstillingen, ”Fins det en sensasjonskontrakt mellom forlagene og mediene?” er det underforstått både at det eksisterer en slik kontrakt og at det er beklagelig at det gjør det. Videre tror jeg det også ligger implisitt i den at det er mediene som først drar forlagene og deretter forlagene som drar de stakkars skyldløse sakprosaforfatterne ned i skitten.

Lansering eller litteraturkritikk? Analyse av høstens sakprosakritikk i avisene

Marta Norheim

Eg forstår av seminartittelen at ordet sensasjonell ikkje er eit positivt lada ord, så derfor lovar eg at dette skal vere eit heilt usensasjonelt innlegg. Kva så med kritikken, gir det meining å seie at den er styrt av sensasjonar? I første runde vil eg ikkje svare på det. Ikkje i andre heller, men i tredje. Eg vil først møblere det rommet der kritikken finst, før eg går inn på den reelt eksisterande kritikken, slik han kom til syne i diverse norske aviser i 2008. Deretter skal eg plassere sensasjonane der dei høyrer heime. Når eg no set i gang, snakkar eg som kritikar i dagsmedia.

En ny sakprosakritikk: Oppsummering og utsyn

Karianne Bjellås Gilje

Tittelen jeg har blitt tildelt for dette innlegget, ”En ny sakprosakritikk: Oppsummering og utsyn”, oppfatter jeg som satsplanke til å gjøre det anmeldere ikke bør gjøre:

Si noe om en en annen bok – riktignok med noe oppsummering av hva den nylig opplevde boka meddeler – men først og fremst gir et utsyn der man foreslår hva en ny bok med dette tema virkelig hadde hatt potensial til å bli, om den bare hadde vært annerledes enn den foreliggende. Så nå skal jeg levere en kort sakprosaanmeldelse av typen jeg ikke vil anbefale aviser og etermedier.

Etikk av egeninteresse

Frank  Rossavik

Tidligere i høst hadde vi tilløp til en debatt om etikk i bokbransjen. Som svar på forlegger Ida Berntsens artikkel i Prosa 04/08, publisert i kortversjon i Aftenposten, luftet bl.a. Paul Bjerke på nytt ideen om en bokbransjens variant av pressens Vær varsom-plakat (VVP).1 Tanken ble dels avvist, dels ble behovet bagatellisert.

Kulturlivets deltakere og tilskuere

Nan Bentzen Skille

Det var under Litteraturfestivalen på Lillehammer for noen år siden. Arne Skouen og jeg satt bakerst i Bankcaféen og observerte hvordan rommet langsomt ble fylt av et summende forventningsfullt publikum, folk som fant frem langs bordene og benket seg – for å høre et foredrag, et intervju, en opplesning, eller hva det nå var som sto på programmet akkurat den kvelden. Plutselig datt det ut av Arne Skouen: «Hvordan hadde det vært med kulturlivet her i Norge, om det ikke hadde vært for dere kvinner!» Han sa det ikke som et spørsmål, men med mange utropstegn. Etter å ha tatt et raskt overblikk over publikum, måtte jeg innrømme at 9 av 10 var kvinner, de fleste sågar «godt voksne».

I grenseland

Ida Berntsen

Siste års bokhøst varmet opp en gammel debatt om hvilke grenser litteraturen bør underkaste seg. De som etterlyser en Vær varsom-plakat for forfattere og forlag må anse litteratur som en enhetlig størrelse med mulighet til felles spilleregler. Det er den ikke.

Debatt i andre medier (utvalg):

Debattinnlegg av Ida Berntsen:
Aftenposten 8.9.08: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2640796.ece
Dagbladet 9.9.08: http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001080076510
Aftenposten 10.9.08: (reportasje, Kultur s. 6 og 7, ikke på nett)
Aftenposten 11.9.08: (lederartikkel, Kultur s. 2 - ikke på nett)
Aftenposten 13.9.08: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2652194.ece
Aftenposten 22.9.08: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article2667787.ece
 
 
Sigmund Ro: Den nye anti-amerikanisme:
Dagbladet  8.9.08: http://www.dagbladet.no/art/obama/ideer/3315742/
 
Tove Frønes: Om lesing i årets lærebøker
Klassekampen 8.9.08 (ikke på nett)
 

Om Geir Grothens bokanmeldelse av Marit Eikemos Samtidsruinar

Innlegg fra Georg Arnestad:

Debatt i andre medier (utvalg):

Bent Sofus Tranøys Agenda-artikkel om økonomers maktprosa:
Dagbladet 11.2.2008: www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001080039307&tag=item&words=bent%3Bsofus%3Btran%F8y
Dagbladet 15.2.2008: http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/02/15/526995.html
Klassekampen 23.2.2008: Se artikkel nedenfor.
Dagbladet 24. februar 2008: http://www.dagbladet.no/kultur/2008/02/24/527838.html
Klassekampen 27.2.2008: Se artikkel nedenfor.
Dagbladet 27.2.2008: http://www.dagbladet.no/kultur/2008/02/27/528117.html
Dagbladet 28.2.2008: http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/02/28/528228.html
Dagbladet 29.2.2008 http://www.dagbladet.no/kultur/2008/02/29/528337.html
Dagbladet 4.3.2008 http://www.dagbladet.no/kultur/2008/03/04/528783.html
Dagbladet 10.3.2008 http://www.dagbladet.no/kultur/2008/03/10/529257.html

Aslak Nores bokessay om Åsne Seierstads forfatterskap:
Aftenposten 11.2.2008:
Dagbladet 12.2.2008: http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001080039144
Dagbladet 14.2.2008: http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001080039556
http://www.dagbladet.no/kultur/2008/02/14/526876.html
Dagbladet 15.2.2008: http://www.dagbladet.no/kultur/2008/02/15/527072.html
Dagbladet 16.2.2008: http://www.dagbladet.no/kultur/2008/02/16/527112.html
VG 14.2.2008: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=502128

Lena Amalie Hamnes bokessay om sjøsprøyt i norsk sakprosa:
Klassekampen 11.2.2008 (ikke på nett)

Om Prosa:
Dagbladet 12.2.2008: http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001080039077

Karianne Bjellås Giljes lederartikkel om manglende anmeldelser av lærebøker i dagsmedier:
Kulturnytt NRK P2 14.2.2008: http://www.nrk.no/programmer/sider/kulturnytt
Dagsnytt Atten 15.2.2008: http://www.nrk.no/programmer/sider/dagsnytt_atten
Dagbladet 15.2.2008: http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/02/15/526991.htm

Mener han er sensurert

Pål  Hellesnes

Den radikale økonomen Rune Skarsteins professorsøknad ble avvist. September 2006 søkte førsteamanuensis Rune Skarstein om opprykk til professor i samfunnsøkonomi ved NTNU i Trondheim. Skarstein er en markant venstreorientert økonom i den såkalte post-keynesianske tradisjonen. Opprykksnemnda avslo søknaden, blant annet med begrunnelse at han «ikke har gitt betydelige bidrag til kjernen av økonomisk vitenskap slik den er definert i dag.»

Tilfellet Skarstein

Ali Esbati

Økonomifaget har strengere dogmer enn pavekirka. I lørdagens Klassekampen kunne vi lese at Rune Skarstein, radikal økonom og politisk aktiv profil på venstresiden, nektes opprykk til professor i samfunnsøkonomi. Begrunnelsen er at han «ikke har gitt betydelige bidrag til kjernen av økonomisk vitenskap slik den er definert i dag». Som Bent Sofus Tranøy påpeker i siste nummer av Prosa er resonnementet «befriende ærlig i sin hjelpeløse sirkularitet». De ortodokse beslutter etter nøye overveining at kritikk mot ortodoksien ikke er et ortodokst standpunkt.

Tidsskriftene som arena for å styrke norsk som fagspråk

Rune  Ottosen

La meg for det første starte med å si at jeg er for publisering i engelsk-språkelige tidsskrifter der det er naturlig. For å ta et aktuelt eksempel. Jeg har i høst publisert en artikkel i Journalism Practice som er et fagfellevurdert tidsskrift utgitt på et stort internasjonalt forlag. Jeg sider dette innledningsvis for at vi ikke skal få en skinndiskusjon. Det jeg er motstander av er at man skal tvinge folk til å skrive på engelsk der det ikke er naturlig.

Hans Fredrik Dahl er gjest hos Kulturnytt

Hør Hans Fredrik Dahl hos Kulturnytt (NRK P2) 29.11.07 i forbindelse med hans artikkel om biografier i Prosa 06/07. (Klikk på Kulturnytt 29.11 kl 08.33)

http://nettradio.nrk.no/

Motsvar til Asta B. Lydersens bokanmeldelse av Ragnhild A. Sollund: ”Tatt for en annen”.

Helene O. Gundhus

Asta Busingye Lydersen har i Prosa 06 07 skrevet en interessant bokanmeldelse av Ragnhild A. Sollunds bok - Tatt for en annen. En feltstudie av relasjonen mellom etniske minoriteter og politiet. Med utgangspunkt i egne erfaringer framhever Lydersen bokens kvaliteter når det gjelder å underbygge mange svarte minoriteters opplevelser i møte med politiet i Norge.

Forkortet versjon av artikkelen Troen på en ny fremtid skrevet av Leila Simaee i Prosa 06/07. (Trykket i Aftenposten 27.11.07)

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/

Hannah Wozene Kvam

Anmeldelse av boken Mistenkelige utlendinger fra Prosa 06/07 i Morgenbladet

http://www.morgenbladet.no/apps

Karolingiske feillesninger

Christopher Haanes

Jeg må begynne med å takke Øivind Rannem for deler av sitt innlegg, der han kommenterer min artikkel «Codex» i Prosa 06/07. Han har rett i at min kommentar om at Karl den Store (lat. Carolus) var dyslektisk/ordblind baserer seg på svake kilder. Riktignok støttes min kommentar av hans biograf, munken Einhard, som Rannem, siterer, men kun dithen at Karl den Store hadde problemer med å skrive hele livet. Fra dét til å slutte at han var dyslektisk er det et godt strekk. Og det er beklagelig at jeg har bidratt til akademisk ryktespredning.

Haanes: Codex

Øyvin Rannem

I Prosa 06 07 s.54 har Christopher Haanes en artikkel under tittelen Codex. Artikkelen inviterer til noen kommentarer og et par korrigeringer. La meg ta det i tur og orden.

Litteraturen vi elsker å håne (Dagbladet 22.10.07)

Kjetil Rolness

http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel

Ei «gløymd» verknadshistorie

Jon  Hellesnes

I løpet av den siste menneskealderen er Friedrich Nietzsche (1844–1900) blitt stadig større som kultfigur i Europa, Amerika og Asia. Han er også blitt ein standard-referanse og leverandør av «visdomsord» hos litteraturvitarar, idehistorikarar og kulturjournalistar her i landet.

Jens Christian Hauge og ”Vestfold i krig”

Egil Christophersen

I et debattinnlegg om ”Jens Christian Hauge og okkupasjonshistorien” i siste nummer av det faglitterære tidsskriftet Prosa, og i en kronikk i Morgenbladet nr. 36, viser Tore Pryser til et brev fra Jens Christian Hauge som omhandler undertegnede. Jeg vil gjerne utdype og supplere Prysers fremstilling på dette punktet.

Jon Hellesnes' artikkel i Prosa 05/07 utløser debatt

Les Jon Hellesnes' tilsvar Feiltolking? til Arne Melberg, og øvrige kommentarer fra Bernt Jensen og Kalle Risan Sandås.

REVIRMARKERING

Kjartan Fløgstad

Å vurdera all litteratur om Svalbard som lokalhistorie er sjølvsagt fullt mulig. At det ikkje alltid er ein fruktbar lesemåte, demonstrerer redaktør Birger Amundsens doble revirmarkering i si eiga avis Svalbardposten og i Prosa nr. 5/2007.

Leonard Ibsen

Kommentarer og reaksjoner på Leonard Ibsens artikkel "Om forfatterstudiet i Bø - og dyremetaforer i Litteratur-Norge"

-Metodeløst forfatterstudium. Forkortet versjon av Leonard Ibsens artikkel i Prosa 05/07
http://www.aftenposten.no/meninger (Aftenposten 21.10.07)                                                                      
- Har ødelagt mer enn det har bygget opp, mener litteraturkritiker i Dagbladet.
http://www.nrk.no/nyheter/kultur/ (NRK 23.10.07)
- Avviser kritikken mot forfatterstudiet
http://www.ta.no/pulsen/article (TA 24.10.07)
- Livets skole viktigst, mener forfatter Thorvald Steen.
http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel (Dagbladet 25.10.07)
- Forfatterfabrikk - en illusjon
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/ (Aftenposten 26.10.07)
- Dyrisk dårlig i Bø?
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/ (Aftenposten 29.10.07)
- Uforanderleg kritikk
http://www.aftenposten.no/meninger (Aftenposten 31.10.07)
- Ibsens bitre ripsbusker
http://www.dagbladet.no/kultur (Dagbladet 04.11.07)

Jon Hellesnes' artikkel i Prosa 05/07 utløser debatt

Les Jon Hellesnes' artikkel Ei "gløymd" verknadshistorie og Arne Melbergs reaksjon Nietzsche og nazismen.

Om forfatterstudiet i Bø – og dyremetaforer i Litteratur-Norge

Leonard Ibsen

Høsten 2006 ønsket professor ved forfatterstudiet i Bø, Eldrid Lunden, et nytt kull med «pussycats» – hennes benevnelse på forfatterstudenter – velkommen til Høgskolen i Telemark. Da trodde jeg ennå at arbeidsinnsats ville bli sett på som en kvalitet ved en forfatterstudent.

Saker debattert i andre medier:

Tore Rems essay ”Sakprosakritikk på norsk”
Dagbladet 3.9.07

Nina Dessaus Agenda-artikkel ”Vi tar kuttene ute”
Klassekampen (”Med andre ord”-spalten” og redaksjonelt 3.9.07 og 4.9.07 (ikke på nett)
Dagbladet 14.9.07

"Vi tar kuttene ute" også kommentert i Dagsavisen: http://www.dagsavisen.no/meninger/article315533.ece

Tore Prysers debattartikkel ”Jens Chr. Hauge og okkupasjonshistorien”:
Morgenbladet 7.9.07 (ikke på nett)

Hva var det egentlig han gjorde? Om utelatelser og diktning i et bokessay om sakprosa

Arne Johan Vetlesen

I
Prosa 03/07 inneholder et bokessay av forfatteren Jo Eggen med tittelen «Hva var det egentlig han sa? Om oversettelse som politikk og diktning i sakprosa». Eggen fremsetter her anklager mot en rekke bøker som behandler Slobodan Milosevics rolle i forbindelse med krigene på Balkan på 1990-tallet; heriblant min bok Evil and Human Agency (Cambridge University Press, 2005), hvor Milosevic nevnes åtte ganger i løpet av 313 sider.  Les mer >

Jo Eggen: Hva var det egentlig han sa?
Klassekampen 04.06.2007

Er feilgjengivelsene av Miloevics uttalelse eksempler på at sakprosa er diktning, spør Jo Eggen.
På jakt etter opplysninger om Slobodan Miloevic, den nå avdøde krigsforbrytertiltalte ekspresidenten som jeg mente var blitt ensidig framstilt i mediene, kom jeg over en setning han skulle ha uttalt i Kosovo i 1987. Rettere sagt, jeg fant flere og flere ulike versjoner av setningen. En ny dukka opp i nesten hver eneste bok jeg åpna om den jugoslaviske tragedien. Er feilgjengivelsene av Miloevics uttalelse eksempler på at sakprosa er diktning, fiksjoner satt sammen av ord, slik Georg Johannesen hevdet?  Les mer >

Arne Johan Vetlesen: Hva var det egentlig han gjorde?
Klassekampen 28.06.2007

Miloevic må dømmes ut fra hva han gjorde, ikke ut fra hva han sa, skriver Arne Johan Vetlesen.

Klassekampen trykket 4. juni et bokessay av forfatteren Jo Eggen med tittelen «Hva var det egentlig han sa?» (en lengre versjon har stått på trykk i Prosa 3/2007). Eggen fremsetter her anklager mot en rekke bøker som behandler Slobodan Miloevics rolle i forbindelse med krigene på Balkan på 1990-tallet; heriblant min bok «Evil and Human Agency» (Cambridge University Press, 2005), hvor Miloevic nevnes åtte ganger i løpet av 313 sider.  Les mer >

Jo Eggen: Hva gjør vi når vi sier noe?
Klassekampen 11.07.2007

Jeg trur ikke et øyeblikk på det vestlige fiendebildet av Milosevic, men heller ikke på et heltebilde.
I et essay i Prosa, gjengitt litt forkorta i Klassekampen, prøvde jeg å spørre, i forbindelse med en viss Slobodan Milosevic: Hva er poenget med å feilsitere ham? Jeg tok for meg forskjellige vestlige versjoner av en setning som kan oversettes slik: «Ingen har lov å slå dere.»
Filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen var en av dem jeg så på.  Les mer >

Kommentar til Eirik Newths artikkel i Prosa 3

Kronikk av Ståle Dingstad i Morgenbladet  

Mer enn bare tekst

Arne Johan Vetlesen

Forfatteren Jo Eggen forsøkte i sitt bokessay i Prosa 3/2007, trykket i kortversjon i Klassekampen 4. juni, å ta et oppgjør med «demoniseringen» av Slobodan Milosevic - skjønt uten å fortelle om det å fremsette alvorlige anklager mot en person er ensbetydende med demonisering, samt uten å skille mellom person og handlinger. I mitt tilsvar her i avisen 28. juni dokumenterte jeg, med belegg i en rekke kilder, at påstanden om demonisering er grunnløs: Noe slikt ble ikke bedrevet av noen av de ledende aktører - politiske, diplomatiske, militære, intellektuelle - som fra vestlig side utformet handlemåten overfor Milosevics regime. Det som fantes av sterke kritikere, var uten nevneverdig innflytelse.

Saker i andre medier fra Prosa 02 07

Erik Rudengs artikkel "Bokmarkedet og samfunnspolitikken"
Aftenposten 26.3.07 http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1707602.ece
Aftenposten, lederartikkel 27.3.07 http://www.aftenposten.no/meninger/leder_morgen/article1709502.ece
NRK P2 26.3.07 kl 08.33 (nettradio, www.nrk.no)
Aftenposten 29.3.07  http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1713566.ece

Shabana Rehmans artikkel "Til Norge"
Dagbladet 26.3.07 www.dagbladet.no

Fredrik Thues artikkel "1968 i reprise?"
Morgenbladet 23.3.07 http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070323/OAKTUELT003/103230033

Anmeldelse i Morgenbladet av Prosa 01/07
Klassekampen 17.3.07 (ikke på nett)

Roter Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) det til i eget hus?
Klassekampen 14.06.2007

Einar  Plyhn

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) har nylig lansert en ordning med honorarstøtte til anmeldelser av faglitteratur i tidsskrifter og aviser.

Siktemålet med støtteordningen er å «stimulere til et godt fagbokmiljø der bøkene kan omtales, analyseres og kritiseres». Dette er et flott tiltak! Med unntak for biografier, kjendislitteratur og praktbøker, er som kjent faglitteraturen nærmest en skjult litteratur i den norske offentligheten, til tross for at den er viktig for svært mange.  Les mer >

La oss ta vare på Bokavtalen

Tom Harald Jenssen

Den fullassorterte, tilgjengelige bokhandel med bredde og sortiment uavhengig av eierkonstellasjon eller ideologi er en av forutsetningene for kvalitetsforleggeriet. Godt utviklede Internett-bokhandlere er også en viktig del av dette bildet.  Les mer >

Prosaisk, men prinsippløst

Einar Plyhn plyhn@abstrakt.no, Klassekampen 09.07.2007

Redaktør Karianne Bjellås Gilje i Prosa viser i sitt innlegg i Klassekampen 27. juni at hun i hvert fall er utstyrt med frekkhetens nådegaver. Dette kommer til uttrykk på to måter.  Les mer >

Prosa-publisering
Karianne Bjellås Gilje, redaktør i Prosa

Forlagssjef i Abstrakt forlag, Einar Plyhn, utlegger i Klassekampen 14.6. sin versjon av en e-postkorrespondanse han har hatt med undertegnede i vår. Han er misfornøyd med omtalen av sitt forlags arkitekturbøker i et bokessay av Mari Lending i Prosa 01/07 (se www.prosa.no – ”Bokessay”).  Les mer >

Saker fra Prosa 01 07 i andre medier:

Aslak Nore bokessay om litterær sakprosa og litterær journalistikk:
http://www.aftenposten.no/kul_und/article1638388.ece (Aftenposten 12.2.07)
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1638171.ece (Aftenposten 12.2.07)
http://depesjer.no/nyheter/meninger/kultur/en_ny_norsk_journalistikk (Borgerjournalistene 12.2.07)
http://www.oov.no/undercurrent/archives/2007/03/litteraer_journ_1.html (kommentar på Olav Anders Øvrebøs blogg)
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1645905.ece (innlegg av Jo Bech-Karlsen)
Kommentar av Jon Hustad (Klassekampen 14.2.07, ikke nettpublisert)

Geir Mork og William Nygaard om bokbransjens framtid:
http://www.dagbladet.no/kultur/2007/02/12/491693.html (Dagbladet 12.2.07)
http://www.dagbladet.no/kultur/2007/02/12/491724.html (Dagbladet 12.2.07)
http://www.dagbladet.no/kultur/2007/02/13/491895.html (Dagbladet 13.2.07)
http://www.dagbladet.no/kultur/2007/02/14/491939.html (Dagbladet 14.02.07
http://www.nbuforfattere.no/pub/nbu/arkiv/?aid=398

Kommentar til Mari Lendings bokessay i Prosa 01 07

Arne Gunnarsjaa

I “Prosa” nr. 1/07 har Mari Lending - magister i litteraturvitenskap (1997) og Ph.D. i arkitekturhistorie (2005) - forfattet essayet ”Arkitektur i skrift. Om nye norske arkitekturbøker”. På seks sider feier hun over ti bøker, mer eller mindre negativt; som “omnipotent aktør” (hennes eget uttrykk) lager hun “en stor fortelling” (også hennes eget uttrykk), samtidig som hun går imot det å forfatte slike store fortellinger.  Les mer >

”With License to kill?” Mari Lending og nyere norsk arkitekturlitteratur

Einar Plyhn

I bokessayet ”Arkitektur i skrift. Om nye arkitekturbøker” i Prosa 01/07, feier Mari Lending over en rekke nyere norske bøker om arkitektur. Hun henter legitimitet og skyts fra Sylvia Lavins bok ”Form follows Libido. Architecture and Richard Neutra in a Psychoanalytical Culture” (2002). Lavin presenteres som en fremragende amerikansk arkitekturhistoriker, som ifølge Lending stiller ”seg tvilende til verdien av nye, storstilte arkitekturhistorier”. Hun hevder at Lavins studie ”inngår i en pågående dekonstruksjon av veletablerte forestillinger om modernismen som et monolittisk fenomen”. Videre presenterer Lending ”history by choice” som ”Lavins forslag til en mulig arkitekturhistorisk innstilling og fremgangsmåte – en dreining vekk fra den omnipotente aktør som kontrollerer historien gjennom store fortellinger”, i retning av undersøkelser av avgrensede, spesifikke og singulære forhold. Med dette ”history by choice” som en slags ”gjeldende rett”, feller Lending kategoriske dommer over ti arkitekturbøker. Verst går det ut over Arne Gunnarsjaa og Wenche Findal, som begge er utgitt på Abstrakt forlag, hvor jeg er forlagssjef.  Les mer >

PROSA arrangerer årets litteraturpolitiske debatt!

Hva skjer i bokbransjen etter vel ett år med ny bokavtale? Fortrenger kommersielle hensyn de redaksjonelle og kulturelle? Espen Søbyes Prosa-artikkel har satt i gang viktige ordskrifter. Hva er framtidsutsiktene for norsk litteratur - ifølge noen av bok-Norges mest sentrale aktører? Prosa inviterer til debatt i Uranienborgveien 2, torsdag 23.11. kl 1930.  Les mer >

Prosas litteraturpolitske debatt den 23. november

Prosas litteraturpolitske debatt 23.11. var toppsak i
NRK P2 Kulturnytt 24.11. kl. 0721 (nettradio)
NRK P2 Kulturnytt 24.11. kl. 0815 (nettradio)
NRK P2 Kulturbeite 24.11. kl. 0845 (nettradio, reportasje og intervju med Karianne Bjellås Gilje)
 
Debatten var også førstesidesak i Aftenpostens kulturdel 24.11., med dobbeltoppslag på side 6 og 7. Se utdrag fra saken på
 
http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur
 
   

Askeladden og det tre-hoda boktrollet

Av Egil Hyldmo, forfattar av fakta/fiksjonsbøker for barn og unge

Langt mot nord budde det eit folk, som strevde og sleit for føda. Da ridom råka folket, vart menneska kravstore og kunnskapslause prispugarar. Det mislikte kulturfyrsten i landet. Han lyste ut ei tevling, for å auke folks kunnskapsnivå. Vinnaren skulle få heile Nord-Norge og halve prinsessegemalen.  Les mer >

Debatt i andre medier (utvalg):

Dagbladet
30.10.06: www.dagbladet.no/kultur/2006/10/30/481252.html og www.dagbladet.no/kultur/2006/10/30/481234.html

Nettmøte på dagbladet.no tirsdag 31.10. kl 11.00
31.10.06: www.dagbladet.no/kultur/2006/10/31/481343.html
31.10.06:  http://www.dagbladet.no/kultur/2006/10/31/481321.html
03.11.06:  http://www.dagbladet.no/kultur/2006/11/03/481688.html
06.11.06:  http://www.dagbladet.no/kultur/2006/11/06/481960.html
08.11.06: http://www.dagbladet.no/kultur/2006/11/08/482224.html
12.11.06: http://www.dagbladet.no/kultur/2006/11/12/482649.html

Aftenposten
30.10.06: www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article1513221.ece
31.10.06: www.aftenposten.no/meninger/leder_morgen/ (leder)

NRK Radio
Kulturnytt 30.10.06: www.nrk.no (nettradio - Kulturnytt, sendingen 16:03-16:10)
Dagsnytt Atten 30.10.06: www.nrk.no (nettradio - Dagsnytt Atten)

Klassekampen 30.10.06 (ikke publisert på nett)

Dagens Næringsliv 30.10.06, 31.10.06, 01.11.06, 02.11.06 og 03.11.06 (kun sistnevnte sak er publisert på nett): http://www.dn.no/gasellene/article915481.ece?WT.svl=article_title

Debatt i andre medier (utvalg):

Klassekampen 31.10.06 (ikke publisert på nett)   

Debatt i andre medier (utvalg):

Klassekampen 30.10.06 (ikke publisert på nett)
Dagsnytt Atten 03.11.06: www.nrk.no (nettradio)  

Stalin har ikke vært i Alta

Lars Martin Hjorthol

Stalinistisk historieskriving, er karakteristikken Kjell Rønningsbakk bruker i sin anmeldelse av min bok om Alta-kampen (Tendensiøst om Alta-utbyggingen, Prosa nr. 5 2006). Årsaken er at jeg skal ha retusjert bort SVs innsats i kampen mot Alta-utbyggingen, underforstått for å gi AKP æren for de uomtvistelige seire som ble vunnet for vassdragsvern og ikke minst for samiske rettigheter i kjølvannet av nederlaget i Alta.  Les mer >

Prosaforbrytelser

Siri Meyer

Norges lover er en mektig bok. Ved hjelp av denne sakprosateksten skiller dommerne mellom atferd som gagner og skader samfunnet, og måler ut straffen for forbrytelser. Men hvor er «lovboken» som skiller mellom sakprosa og skjønnlitteratur? Hva er domsgrunnlaget når en forfatter støtes ut av det gode selskap som prosaforbryter?  Les mer >

Norsklæreboka : noen sjangerbetraktninger

Liv Alveberg

I septembernummeret av Prosa (04/06) uttalte redaksjonens utvalgte ekspertpanel seg over fire sider om årets lærebøker i norsk. Ekspertene, som Prosaredaksjonen valgte å kalle dem, besto av en gruppe elever ledet av en norsklærer fra Oslo Katedralskole. At redaksjonen bruker betegnelsen eksperter, vitner i beste fall om en noe klønete språkbruk; ordet ”bruker ” er da i all beskjedenhet en bedre betegnelse. En lærebokbruker vil ha sitt bestemte perspektiv å målbære i en vurdering. Disse brukerne har bladd i bøkene og på nokså fritt grunnlag, uttrykt noen synspunkter om dem. I all vesentlig grad dreier disse seg om ren synsing.

Under pari

Roar Hagen

Min bok Nyliberalismen og samfunnsvitenskapene omtales i siste nummer av Prosa. Anmelderen synes det var en drøy tekst i sommervarmen. Jeg skal ikke kommentere vurderingen, men en anmeldelse bør også fortelle hva boka handler om.  Les mer >

Ibsen på nett i jubi­le­ums­året?

Håkon Wium Lie

Ved inngangen til Ibsen-året ble et – tilsynelatende – litterært gigantprosjekt annonsert: 91 land skulle få sitt eget Ibsen-nettsted. Utenriksministeren annonserte at «dette er den bredeste presentasjonen av Ibsen på Internett noensinne».  0

Ibsen er på nett

Jens-Morten Hanssen

Håkon Wium Lie er ikke helt på nett i sitt debattinnlegg i Prosa 04/06 ”Ibsen på nett i jubileumsåret?”, og han snur såpass mye av verden på hodet at et korrigerende motinnlegg er på sin plass. Lies innlegg, tilsynelatende en rapport om hvordan det står til med presentasjonen av Ibsen på Internett, hans samlede verker i særdeleshet, er i realiteten et sammensurium av usannheter, teknologvås og misforstått kritikk.  0

Ibsen på nytt

Håkon Wium Lie

Det er fint å se at redaktør for Ibsen.net, Jens-Morten Hanssen, forsvarer seg mot min kritikk som sto på trykk i Prosa 04/06 ("Ibsen på nett i jubileumsåret?"). Den andre adressaten for min kritikk, prosjektet Henrik Ibsens Skrifter (HIS) ved Universitetet i Oslo, har dessverre ikke latt høre fra seg.  Les mer >

Forlag for hvem?

Erik Lundesgaard

I mars 2006 publiserte Den norske Forfatterforening resultatene av en spørreundersøkelse de hadde gjennomført blant sine medlemmer. Resultatene må være nedslående lesning for forlagene: De skjønnlitterære forfatterne på Cappelen, Aschehoug og Gyldendal kritiserte i sterke ordelag behandlingen de hadde fått hos disse tre store.
I NFFs to forfatterundersøkelser «Hvilket forlag?», fra 1999 og fra 2005, er det ikke en så entydig kritikk mot enkeltforlag, selv om den samme forfattermisnøyen også gjenfinnes her. Inspirert av disse undersøkelsene ønsker jeg likevel å dele noen debutant­erfaringer etter at jeg høsten 2005 utga boken Skikk og bruk på Cappelen. Jeg sitter nemlig igjen med ett inntrykk av forlagsbransjen: Uprofesjonalitet. Dessuten har da virkelig faglitterære forfattere uakseptabelt dårlige økonomiske vilkår i standardkontrakten, eller?  Les mer >

Saker debattert i andre medier:

Aftenposten.no 27. mars 06: Skjebneår for bibliotekene. Av Svanhild Aabø>
Dagsnytt 18 - 24. mars 06: Debatt ut fra Anders Johansens innlegg i Prosa 01 06>
VG 10. april 06: Guri Hjeltnes kommenterer Anders Johansens debattinnlegg>  

Om en lurvet anmeldelse av jødehat

Jørgen Sandemose

Da Jo Benkow for noen år siden tok initiativ til en kortlevd, eksklusiv antirasistisk bevegelse, ”Norsk forening mot antisemittisme”, ble det visst litt for mange nektelser for NRK, som omtalte den som ”Norsk forening mot semittisme”.  0